Arkiv for juli, 2009

19.07.2009 18:25

Nå ble ikke dagene helt så gode og varme som man kan håpe på, og en tur til Innerdalen, samt en fotografering av ei lita jente, måtte bare settes på vent. Ut på tur, aldri sur? Vel, stemte ikke helt denne gangen. Vi fikk likevel prøvd den utsøkte kalksteinsstranda alle Surnadølinger er så stolte over, da søndagen viste seg fra en god side. Fotograferinga klarte vi også å lure inn da vi var på vei hjem og tok en tur innom Orkanger.
Lille søte Julia sjarmerte meg i senk, og vi fikk noen riktig gode bilder. Flere ligger i galleriet

12.07.2009 16:00

  Turen startet ubehagelig tidlig for et lite B-menneske, men flyturen gikk bra den, om man ser bort fra litt lugging og diverse.
Vi ankom San Francisco litt utpå ettermiddagen, og fant fram til det over gjennomsnittet hyggelige hotel Monaco der man var spandable med både mat og luksusvarer. Et hotell å anbefale :)

De første dagene var det sightseeing på føtter. Og man skal ikke kimse av det i byen San Francisco. For bakkene der er både lange og bratte, omtrent akkurat sånn det ser ut på film. Nå spør dere vel: Hvorfor ikke kjøre den berømte Cabel Car? Joda, vi kjørte Cabel Car. Men det var det mange andre som også gjorde. Og hvor mye av tiden skal man bruke på å stå i kø.

Tredje dag var det på tide å komme seg ut på landeveien sørover, og vi hastet i vei til Avis bilutleie for å få en flott bil å råne rundt med. Gratis oppgradering og alt. Flott! Nåh, bilen var slett ikke utseendemessig helt min smak. En Chevrolet HHR ble fra fødselen av skapt i en noe klumpete design, men det viktigste var å komme seg fra A til B (Noe som også holdt på å gå galt)

Uansett. Første stopp var Monterey. Flott liten plass like i nærheten av 7 mile drive, et vidunderlig stykke natur. Så vakkert at det koster å komme seg inn, og vakten var mer enn behjelpelig. For selv om parken var stengt var jo restaurantene oppe. Hint, hint! 10 dollar spart.
Dagen etter stakk vi innom Carmel. Skulle jeg bodd på kysten av California i mine eldre dager er dette definitivt plassen. Husene der var med stor sannsynlighet laget for at det skulle sitte ei søt gammel kone foran. Med blomster ved døra og i vinduskarmene. Det negative var kanskje at Carmel var en eneste stor bakke :S
Så kom vi til den delen av California jeg hadde gledet meg til og Trond gruet seg for. Big Sur var fantastisk med sine små strender, bratte stup, store bølger og fargerik flora og jeg knipset i vei ved hver en sving, som om hver sving var den siste. Noe den sjelden var- så det ble mange stopp :)

Vi kom til slutt til Morro Bay, fikk et godt måltid fish n`chips og en god natts søvn før Los Angeles og Hollywood ventet. Vi stakk også innom Santa Barbara – der hadde de en festlig midtsommersparade med tilsvarende festlig stemning. En liten bonus på kjøpet der altså.
Tiden i Los Angeles ble hovedsaklig brukt på Santa Monica beach, og det ble andre gang på turen at jeg skulle se ut som en stekt hummer.
På Venice beach var det tid for mine 15 minutter med fame , og mine utsøkte dansemoves ble vist til en stor håndfull interesserte tilskuere som i sitt stille sinn antagelig takket gud for at de slapp.  Trond godtet seg! Heldigvis slo skjebnen igjennom og han fikk dobbel dose tilbake, og han kan nå påberope seg tittelen "ekte mann med ekte breake-egenskaper" (Real men don`t wear T-shirt)

Surrealistiske Vegas sto for tur, og etter en liten snakk med highway patrol der vi kom til enighet med å kjøre litt roligere, kom vi til byen i ørkenen,og med vår flaks fikk vi endelig litt regn med på kjøpet. Ørken + regn= helt normalt.
Vi startet vår Las Vegas opplevelse med å se Oh-My-God-Fantastiske Phantom of the Opera. Lager man show i Vegas gjør man det skikkelig. Det er i alle fall sikkert.  Dagen etterpå sto bursdagsgaven min for tur. Etter en stilfull liten kjøretur med limo (en avstand vi kunne gått raskere), skulle vi Up Up Up med helikopter. Og med litt list fra Trond sin side fikk vi også orkesterplass fremst, og jeg ved siden av vår gode pilot Heiko, Han var ikke av det mest pratesyke slaget, men så var han også finne så det sa seg litt selv. Turen gikk til Grand Canyon i fint kveldslys med en stopp nede ved Colorado river. Og tilbake fikk vi en nydelig solnedgang, og kameraet mitt gikk varmt. Opplevelse for livet!
Så var det tilbake på hotellet å få på finstasen for å prøve casinoet, og etter dårlig uttelling på slotmaskinene ble jeg mer kvinnen ved bordet som skaper lykke…Selv om vi tapte.

Fortsatt bare halvveis inn i ferien :) Turen videre gikk nordover mot de høye fjell. Målet var Mammoth lakes, et vintersportssted ganske høyt over havet. på vei dit, tok vi også omveien gjennom Death Valley. Fascinerende varme der må jeg si. 113 fahrenheit tilsvarer rundt 45 grader, så vi la ikke opp til noen overveldende hiketur i det området. Men plassen var fargerik selv med bare stein og en kjekk plass å krysse av på lista.
Tempraturen i Mammoth lakes var også meget behagelig selv på 3350 meters høyde. Det som ikke var så behagelig var at min selvtillit sank mange hakk da jeg bare etter noen meter i svak oppoverbakke pustet like tungt som en eldgammel elg i solnedgang. Dagen i Mammoth lakes ble tatt litt på sparket uten stor planlegging, men til slutt endte vi på en flott totimers gåtur i Ansel Adams Wilderness. Der vi passerte masse flott natur. Omtrent slik så det ut. Vi traff ingen bjørn (selv om Trond virkelig hadde tatt BearAware-kurs) men vi traff 3 hester :)

Dagen etter var en fin ny dag for en naturfotograf. På papiret sto det "kjøre tilbake til San Francisco" gjennom Yosemite nasjonalpark. Jeg tryglet og ba om vi kunne ta en liten omvei på en liten time og se "Bodie", en godt bevart spøkelsesby. Det hadde jo vært litt greit å fått med seg et spøkelse når man først var i USA. Jo da, vi kjørte i godt driv ganske tidlig på morgenen og veien til Bodie var i like ille stand som byen Bodie selv. Men vi fant fram, betalte våre 10 dollar og….FLAT TIRE! Finnes antagelig ikke en bedre plass å få en punktering på. Så langt inn i ødemarken som mulig. Men kjære snille Trond var ved godt mot og startet prossessen med å få vårt lille reservedekk på plass. Samtidig gikk jeg og koste meg sammen med andre turister i byen, hang ved saloonen og så cowboyene ri nedover hovedgata (i alle fall i hjernen min) med litt dårlig samvittighet. Men fine bilder fikk jeg. Og Trond hadde selskap av en pratesyk amerikaner med svensk kone, så det ordnet seg. Men det nytter ikke å kjøre på det lille hjulet helt til SF i 50 km/t, så neste oppgave var å finne et verksted. Kjempekjekt at det da var søndags formiddag. Ikke beste tidspunkt for punktering. Men vi fant til slutt, og mekanikerene med stor M hjalp oss hjertelig for bare 15 dollar.

Yosemite var flott. Trond hadde vært der før og besteget Half Dome for noen år siden. Av en merkelig grunn var han ikke interessert i samme gåtur denne gangen ( kanskje like greit i forhold til tynn luft beskrevet litt lenger opp i denne bloggen. Jeg hadde antagelig dødd av utmattelse..og skrekk!)
Men vi fikk en flott rast innerst i Yosemite Valley, sammen med frekke ekorn som stjal pepperonien på pizzaen vår, og jeg fikk noen flotte bilder av nydelig natur.

Så var det tilbake til utgangspunktet vårt. Kjente kjære San Francisco med den fascinerende tåken. Nå var det slutt på shorts og tskjorte. Vi fant oss et motell bortenfor værskillet noen dager, slik at vi heldigvis fikk noe varme. Første dagen var vi turister i bil, og kjørte på kryss og tvers av byen med meg som kartleser (GPS er jammen kjekt å ha). Dag to var det Haight Ashbury, postcard row og exploratorium som sto for tur. Om kvelden tok vi en svipptur innom Palo Alto, veldig flott sted, der vi spiste turens største måltid på Cheesecake factory. Av en merkelig grunn ble det ikke ostekake til dessert. Dag tre i Redwood måtte vi opp så umenneskelig tidlig som halv fire på morgenen, og jeg hadde skylden. Før vi reiste skulle jeg i alle fall opp i ballong. Tenk så koselig å bare flyte i vei stille og rolig der oppe. Men vi måtte opp til Napa valley, der vinrankene lå på rad og rekke. Desverre hadde tåken fra SF tatt seg turen helt opp til Napa, så noen vinranker ble det ikke. Men vi fikk se masse fine jorder :) Og ballongføreren vår Jonathan hadde en ganske herlig humor, så det ble slett ikke ille i det hele tatt.
Det som var litt verre var at etterpå var det klart for vinsmaking. Men det er tungt når øyelokkene bare vil lukke seg. Men vi stoppet ved Bell Winery og fikk utsøkt vin og utsøkt sørvis, og noen flasker ble det også med hjem. Vi fikk også en flott tur på Clos Pegase. Men da var vi så slitne at vi satte kursen mot SF igjen. Dag nr. 4 ble brukt til grilling av hud ved bassenget i Redwood. Man har ikke vært på ferie om man ikke kommer hjem med flassende hud. Og det var ikke noe problem på de 3 timene å få en mørk rød farge. Om kvelden ble Istid i 3d Versjon! kult!

Og plutselig, før vi visste ordet av det, var det på tide å si farvel til vår kjære bil gjennom 15 dager. Nei og nei så trist. Vel, kjekt å ha bil, men merkelig nok var det helt greit, så fin var den ikke. Vi var tilbake i Downtown SF og Kimpton hotel. Denne gangen var rommet en smule mindre enn sist, men fortsatt like god seng, så da var jeg happy! Siden vi var ferdige med obligatorisk turistting, var det hovedsaklig shopping som sto på menyen. Og om kvelden skulle vi prøve ut Michelin stjerner, og om dere har lest bloggen om Paris, så vet dere at jeg er kresen i matveien, og en smule spent nok en gang på hva som dukket opp på tallerken. De kunne matkunst på Fleur de Lys, og det ble en 6 retters med både sverdfisk og bøffel, og til slutt en himmelsk dessert. Begynner med andre ord å bli bevandret i mat jeg ikke skjønner hva er:)
Dagen etter sto det 4 juli og independence day på kalenderen og vår siste dag på en fantastisk ferie. Fortsatt god og mett fra kvelden før, hadde vi lunsjavtale på en av de finere hotellrestaurantene i byen. Avi og kona Anu bor i Palo Alto hadde invitert oss, og det ble fort klart at jeg antagelig ville bli noe brisen før kl 14.00 på dagen. Det ble en kjempehyggelig lunsj med flotte mennesker. Så ble det litt hasteshopping før fyrverkeriet sto for tur. Flott avslutning på en herlig tur som jeg vil leve lenge på.

Flyturen gikk greit, men jeg ble tatt av jetleg’et. Heldigvis på vei til normalen nå :)
Poster noen av bildene jeg tok. Mange flere i reisegalleriet


Postcardrow i San Francisco


En av de mange flotte stedene på vestkysten, Big Sur


Trond demonstrerer hvordan Breaking egentlig skal foregå …….:)


Nydelig lys på kanten av Gran Canyon


Wohoo..Proffe helikopterkjørere i solnedgang


Las Vegas Baby!


Ganske dødt og uendelig varmt..Puh! Death Valley


Trolig parkert for godt. Bodie


Valley view i Yosemite


Up up up we go! kompisballongen vår..